Tromsø Kystparti

Stein J. Johansen ytrer seg på vegne av Veivesenet i Nordlys lør 31.03., og hevder at de er uenig i byrådets beslutning om ikke å godkjenne forslag (legg merke til at det kun er et forslag!) til reguleringsplan for E8 Sørbotn-Laukslett etter vestre alternativ. Selvfølgelig, noe annet ville vært en bombe, men hvilken rolle har veivesenet? Her går de langt inn på den politiske arenaen, som også veisjef Naimak flere ganger har gjort. Har de noe her å gjøre? Nei, selvfølgelig ikke, de er et fagorgan, et verktøy som skal utføre de oppgaver de får tildelt av de politiske myndigheter, og gi faglige anbefalinger i konkrete tildelte prosjekter basert på korrekt grunnlagsdata.

Den overordnede og helhetlige samferdselsplanleggingen er politisk, og langt utenfor veivesenets mandat og kompetanse. Når de jobber med et stykke vei, som f. eks. E8 i Ramfjord, har de fokuset her, og skylapper mot verden utenfor. Dette både skriver de (i reguleringsplan og kommunedelplan ) og bekrefter de når de på informasjonsmøter blir spurt om de vurderer konsekvenser for veien videre inn mot Tromsø, eller vurderer denne veistrekningen i en helhetlig regional sammenheng. Da svarer de tydelig (Stein Johansen på siste folkemøte om dette) at dette ligger utenfor planområdet. Slik er dessverre veiplanleggingen i Norge, men når veivesenet likevel ytrer seg og stikker hodet fram for hogg, må det være lov å påpeke de alvorlige faktafeil de serverer.

Der pågår for tiden viktige debatter og møter om matproduksjon, både på land og til havs. Forurensende oppdrett bør opphøre, tiden er overmoden for lukkede anlegg. Samtidig pågår det et løpende politisk arbeid i forhold til arealdisponeringer i kommunen, et vanskelig puslespill med mange interesser og hensyn. Arealer for vei, næring og boliger pekes ut, noen mer heldig enn andre. Særlig er det to prosjekter som har betydning for arealbruk; industrihavn på Tønsnes med veiforbindelse, og innfartsveien til byen, såfremt aktuelle samfunnsskadelige reguleringsplan for E8 vest følges. Nå vil heldigvis byrådet ha utredet østre alternativ nærmere, så det er håp om at store arealer spares, bl.a. matjord for lokal matproduksjon. For Tønsnes er to hovedaktører ute av bildet; Mack (til Balsfjord) og Asko (sørgelig feilplassert på en tidligere perle av et landbruks- og friluftsområde i Ramfjord), og en nærmere vurdering av hele prosjektet kunne vært betimelig; kunne Breivika og Skattøra møte behovet?

Tromsø er også en av tretten byer i prosjektet “Framtidens byer”, et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene, samt gjøre byene bedre å bo i. I prosjektet skisseres bl.a. ambisjoner for reduserte co2-utslipp, samt tiltak for å møte konsekvenser av klimaendringer som kommer uansett, bl.a. større rasfare som følge av mer nedbør, og tiltak for å møte havnivåstigning. Dette ville f.eks innebære en heving av nåværende E8 fra Kaldslett og inn i nær framtid, da hele denne strekningen ligger mellom kote 2 og 5. I tillegg er det nylig tatt inn et nytt tema; bymiljø, som skal ta opp forslag til tiltak som kan gjøre byene bedre å bo i.

I Tromsø mener vi at kommunen bør velge klimastrategi som utgangspunkt for samferdselsplanlegging, da dette gir positive bi-effekter. Vi mener at også bomiljø og nærmiljø må vektlegges spesielt, med reduksjon av støy, støv, barrierer, og bedring av trafikksikkerhet. Areal- og total ressursbruk må holdes på et minst mulig nivå, og særlig må jordvern vektlegges slik at en legger til rette for bynær landbruksproduksjon av god kvalitet. Mest mulig av nødvendig bil- og næringstrafikk bør i tunnel, og det bør vurderes å utvide tunnelsystemet på øya nordover til Hamna og Skattøra. Der bør jobbes videre med en form for vei-/køprising og parkeringsrestriksjoner som er rettferdig. Kommunen bør også vurdere om det kan gjøres noe for å redusere barnehagekjøring, for eksempel ved tilstrekkelig antall plasser slik at folk kan velge en barnehage som passer best i fht bopel el. arbeidsreise.

Overordnede nasjonale mål trekker fram regional utvikling som viktig

Det er helt korrekt som Grete Kristoffersen i Næringsforeningen hevder; der er absolutt rom for økt kunnskap i saken om ny innfartsvei, også i lys av framtidig næringsutvikling og regional logistikk.

At det er rom for økt kunnskap ble også til fulle demonstrert, og etterspurt av bl.a Tone Myklevoll (AP) under onsdagens kommunestyremøte. Også Nordlysredaktøren kunne profitert på litt mer faktakunnskaper innabords. Ellers er det skremmende hvor mye rart mange av de rødgrønne klarer å produsere fra en talerstol, og disse er med og styrer Tromsø kommune! Saken dreier seg i realiteten minst om bompenger, men mer om hvor det er lurest, i et langsiktig perspektiv, å legge byens hovedinnfartsåre.

Håkon Glomsaker i NAF mener at Norge ikke har hatt noen samferdselspolitikk på flere år: "Jeg synes utviklingen er uhørt. Politikerne må ta ansvar og vise vilje til å gjøre noe. Veiene er blodårene i samfunnet og det trengs et løft ". NAF har tidligere foreslått å flytte vei-investeringene ut av statsbudsjettet i håp om å få en raskere, sikrere og mer miljøvennlig trafikkavvikling. Norske bileiere betaler inn ca. 60 milliarder i året i bilrelaterte avgifter. Det kan være en god ide at disse midlene i en periode går inn i et infrastrukturfond som sørger for at vi får et godt tilbud både på vei og jernbane. I dag brukes mesteparten til å finansiere statens øvrige kostnader.

Johannes Hansen, Marislett, hadde nylig et utmerket innlegg i avisa, der han på en humoristisk måte sammenliknet bompengefinansiert veibygging med korrupsjon i havner før i tiden. Analogien er jo slående; gir man etter for pengepresset og betaler “frivillig” kommer man videre. En viss forskjell er det likevel på syd-Amerikanske havner og Norge av i dag, som gjør vår statlige korrupsjon enda verre: Vi har via div. avgifter og skatter allerede betalt for nødvendig veibygging, vedlikehold og utbedringer, slik at bompenger på toppen av dette framstår som en grådig og urimelig ekstraskatt, eller offentlig ran som noen gjerne kaller det.

Den økonomiske situasjonen i Norge sammenliknet med de fleste andre land i verden er jo også på et helt annet nivå; vi har verdens største pengefond. Altså, ikke bare rikest pr. innbygger (det har vi vært lenge), men mest penger på bok av alle land i verden. Staten har dermed høyst tilstrekkelige midler til rådighet (i denne sammenhengen), selv om noen ønsker å framstille det annerledes.

Trafikkstøy..

er farligere enn tidligere antatt, kan forkorte liv, og stjeler mange friske år av menneskers liv. I tillegg kommer en nærmest umerkelig økning av stressnivået, redusert trivsel og bomiljø. Mellom 60 og 100 dør hvert år pga trafikkstøy i følge seniorforsker Truls Gjestland ved SINTEF.

både bokstavelig (E8) og politisk. Det er stor sannsynlighet for et blokkskifte , og det skal innføres parlamentarisme; byregjering, hvor ledende politikere i større grad stilles direkte ansvarlig for sine vedtak. Om dette er lurt er vel heller tvilsomt, av mange grunner, hvorav en grunn er at politikere erfaringsmessig i svært liten grad setter seg inn i de saker de gjør vedtak i, særlig utenfor Tromsøya. Når så enda færre politikere skal prøve å ha oversikt og innsikt i de mange sakene som skal behandles og vedtas vil dette utvilsomt være negativt for det demokratiske mangfold. Erfaringen fra fylkespolitikerne er også entydig; dette er ikke en god styringsform. Andre grunner kan være at det både for den vanlige borger og de resterende politikere kan bli vanskeligere å nå fram til beslutningstakere, opposisjonen får vanskeligere kår, personlige bindinger til næringslivet kan få enda større betydning enn i dag, sjansen for juridisk rot er større når en fagadministrasjon får mindre å si, det er noe mer kostbart å drive, som Jens Olsen sterkt har understreket. Jens Olsen har forøvrig ingenting i mot å bruke 1-2 milliarder av samfunnets midler på en meningsløs bro på fastlandet, så troverdigheten er kanskje ikke så stor.

Demokrati, folkestyre, er viktig, og selv om Ap en stund nå har vært på tur bort fra dette prinsippet håper jeg at nye koster i toppen vil koste støvet av dette honnørordet og sette det i arbeid, uansett om de ikke skulle komme i posisjon. Det vil de i det lange løp tjene på. Jeg vil tro at svært mange håper at den politiske brutaliseringen og maktarrogansen Ap har vist de siste årene, er en epoke som på kommunalt nivå er over med Hausbergs exit, og at lokalbefolkning, interesseorganisasjoner, utviklingslag og andre med interesser i saker får reell innflytelse over sin hverdag.

Det er forstemmende, og grenser til det uansvarlige, når Hausberg og vegvesenet fortsatt holder fast ved planen om ny E8 på vestsiden av Ramfjorden. På absolutt alle områder, også ifht trafikksikkerhet, er dette det desidert dårligste valget av de alternativ som foreligger. Nå bør de som er våre ledende tillitsvalgte vise lederegenskaper, og skrinlegge dette prosjektet, til beste for samfunnet. Vegvesenet som faginstans burde i det minste si fra at dette ikke er det beste valget for ny innfartsvei, alle forhold tatt i betraktning. I det minste burde de (og Hausberg og Bjørnflaten) si hvorfor vestsiden med bru over Ramfjorden er den beste løsningen for ny innfartsvei, det har hittil ikke skjedd.

Det virker som om avgifter og bompenger er svært viktige for AP, særlig A. Hausberg og A. M. Bjørnflaten, som går inn for økt ”brukerbetaling” for å komme fortere i gang med midtdelere og ny E8 på vestsiden. På radioen raser Bjørnflaten mot Høyre, som ikke går inn for bompenger, hvem sin rygg er det hun slikker? Det er så man blir lettere provosert; vil bompenger bedre sikkerheten?