I Tromsø mener vi at kommunen bør velge klimastrategi som utgangspunkt for samferdselsplanlegging, da dette gir positive bi-effekter. Vi mener at også bomiljø og nærmiljø må vektlegges spesielt, med reduksjon av støy, støv, barrierer, og bedring av trafikksikkerhet. Areal- og total ressursbruk må holdes på et minst mulig nivå, og særlig må jordvern vektlegges slik at en legger til rette for bynær landbruksproduksjon av god kvalitet. Mest mulig av nødvendig bil- og næringstrafikk bør i tunnel, og det bør vurderes å utvide tunnelsystemet på øya nordover til Hamna og Skattøra. Der bør jobbes videre med en form for vei-/køprising og parkeringsrestriksjoner som er rettferdig. Kommunen bør også vurdere om det kan gjøres noe for å redusere barnehagekjøring, for eksempel ved tilstrekkelig antall plasser slik at folk kan velge en barnehage som passer best i fht bopel el. arbeidsreise.
Overordnede nasjonale mål trekker fram regional utvikling som viktig
Transportløsningene i hele regionen, og ikke bare i by-området, må sees i sammenheng med de veivalg som skal gjøres. Vi mener det er en svakhet at både kommunen (tidligere rødgrønne kommunestyre) og vegvesenet ikke arbeider ut fra en helhetlig plan, og dermed ikke ser ting i sammenheng. Stykkevis og delt gir dårlig samfunnsøkonomi. Trafikk fra innfartsveiene påvirker for eksempel situasjonen både inn mot Tromsø, og sentralt på øya, og en vurdering av framtidig trafikkflyt i regionen er helt nødvendig. Rya-forbindelsen er her, Ullsfjord-forbindelse er under planlegging, næringsutvikling på Ramfjordmoen vil sannsynligvis komme i framtiden. Overordnede mål peker også på regional utvikling; ”Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling” (NTP 2010‐2019:47). Under regjeringens satsing på nordområdene (jfr. Ullsfjordforbindelsen) uttrykkes følgende: ”Det er behov for en omfattende oppgradering av infrastrukturen i denne delen av landet for å bedre framkommeligheten for folk og styrke næringslivets vekstkraft”. Har ikke lokale AP-politikere tatt til seg dette, er de uenige, eller vet de at regjeringen egentlig ikke mener dette?
Kollektivsatsing
Vi merker oss at der synes å være et potensiale for økt kollektivbruk, og mener kommunen og fylkeskommunen burde ta ut dette så godt som mulig, og også bedre tilbudet i distriktene. Det er ikke akseptabelt at busser blir hindret vesentlig av annen trafikk i en framtidsrettet transportløsning. Egne kollektivtraseer må planlegges der det er flaskehalser. Gass/batteri-drevne busser bør fases inn etter hvert, og Nobina´s nye busser er lovende for nærmiljøet. Mindre busser tilpasset behovet er også lurt.
Gang, ski, og sykkelvegnett
Vi er enige med fylkeskommunen og kommunen i at sammenhengende nett for gående og syklende, samt kollektivtransport, skal prioriteres. Tromsøya, med sentrumsnære områder på Kvaløya og Tromsdalen, er ikke større enn at de aller fleste med bopel her og ved relativt god helse kan ta seg fram innen området til fots eller sykkel.
Klima- og miljøstrategi og Klimakur 2020.
Ved gjennomføring av prosjektene Kvaløyforbindelse (tunnel?) og Tindtunnel vil det totale utslipp fra trafikk, og kjørte kilometer, reduseres med 12-14% i følge Polarportens konsekvensutredning, og gi et vesentlig bidrag til kommunens utslippsmål (ca.8-9000 tonn CO2 årlig), mer enn noe annet som hittil er planlagt. Kvaløytunnel og Tindtunnel frigjør umiddelbart betydelige midler til andre fornuftige prosjekter i Tromsø (sammenhengende sykkelveinett?). Tindtunnelen bidrar også særlig til å redusere utslipp, støy, støv, barrierer, tap av verdifulle sjønære arealer, og høyne sikkerheten helt fra Lavangsdalen til Tomasjord. Her forutsetter vi at ny E8 ikke realiseres på vestsiden av Ramfjord pga for stor natur- og landskapsskade, utslipp, støy, og ulykkesrisiko, og totalt sett er skadelig for regionen. I tillegg spares store offentlige summer som da kan brukes annetsteds. Tindtunnelen gjør også overflødig en 4-felts Europaveg fra Solligården/Kaldslett og gjennom hele Tromsdalen, og her bor etterhvert mye folk. Den avlaster den fredede Tromsøbrua, som har nådd kapasitetsgrensen, ved å kanalisere trafikk til Tromsøysundtunnelen. Tungtransport på 6-800 biler i døgnet kan fjernes fra strekningen Lavangsdalen-Tromsdalen. Tungtransporten blir enda større med ny storhavn på Tønsnes, og ved Ullsfjordforbindelse. Vi mener at både fylke og kommuner bør bidra til at mer av godsmengdene som i dag transporteres på vei, flyttes over på båt (og senere bane).
Helsegevinster ved god samferdselsplanlegging
Der er mange elementer som kan bidrar til en bedre folkehelse; først og fremst reduksjon i biltrafikk, og kanalisering av nyttekjøring mest mulig utenom boligområder. Andel piggdekkbruk er nok unødvendig høy, det er jo slik at piggdekk river løs mye materiale fra veiene og bidrar til både støv, støy, trafikkrisiko ved dype spor, og enorme kostnader i vedlikehold. Vi kunne tenke oss en form for belønning for de som kjører piggfritt (halv årsavgift eller lignende?). Vi foreslår også at det feies/støvsuges oftere enn i dag, også vinterstid. Størst gevinst for folkehelsen er det i økt bruk av sykkel og gange som det jo hevdes i punkt 6.1, derfor er en skikkelig satsing på dette viktig. Nærturområder blir også mer attraktive å bruke hvis de ikke omgis med kontinuerlig trafikk. I sentrum kunne det være mulig å gjøre en større del bilfritt, dette mener vi bør vurderes, evt. prøves en periode. Støy er et stadig økende helseproblem, og har ifølge Landsforeningen mot støy stor innvirkning på menneskers helse, og bør bekjempes. I denne forbindelse må vi påpeke at svært mange (20 000?) er plaget av trafikkstøy i Tromsø. I forbindelse med valg av ny innfartsvei for de neste 100 år bør kommunestyret erkjenne at trafikken sannsynligvis vil øke også i framtiden, og at byen vokser innover langs nåværende E8, med boligfelt på oversiden. Her er allerede i dag et betydelig støyproblem (og barriereproblem mot fjæra) fra Kaldslett og inn, bare delvis avhjulpet av støyskjermer. Planlegging bør ikke skje stykkevis og delt, og gjerne i et lengre perspektiv enn en kommunestyreperiode.
0
0